Øystein

Liker dette med å ikke planlegge for mye selv. Alltid ha muligheten til å avslutte dagens etappe når du blir sliten. Det perfekte ville være å reise med en som planlegger, og på den måten få med seg de viktige stedene, uten å planlegge… 🙂 Men da mister man friheten ved å reise alene. Jeg ville nok brukt mest tid sør for Nederland. Hadde en fin tur i våres, som du finner her et sted. De fineste øyeblikkene var egentlig alltid steder og øyeblikk man ikke kan planlegge så godt. Men så er det selvsagt områder med ekstra mye fantastiske veier. Mugello var et must for meg, og fjellene nord for Mugello var et eldorado å kjøre i. Der må du nok sette av noen dager. God tur, og gleder meg til å se hva du opplever på veien!

Aahhh. Kos dere! Har prøvd det to ganger, og drar gjerne tilbake. Kom dere ut i løypa! Det er uendelig mange fete plasser langs løypa der man ser fantastisk bra. Første sted er ca 10-15 sek etter start, i Bray Hill. Der kommer de med full tank og nye dekk, og bånner alt som er av dempere, så gnistene fyker. Ta taxi ut forskjellige steder i løypa, og gå langs løypa mellom heatene. Cronk-y-Voddy var også et bra sted. Like etter en lang «rettstrekke» hvor de tømmer 6 gir, svinger veien litt til høyre bak en topp. De tøffeste slipper ikke gassen i det hele tatt, men reiser seg opp og framover for å holde sykkelen nede. Der kommer dere helt innpå asfalten om dere vil… Syk følelse 🙂 Vi avsluttet en dag der, og gikk derfra ned til en liten fiskerlandsby ved sjøen. Der fant vi jaggu en pub eller to også… Kan ikke si annet enn at dette er publikumsvennlig 🙂 Full pøs på 6 gir ved enden av Cronk-y-Voddy.

Ser ut som en strålende tur - rent kjøremessig 🙂 Men kjipt med motorproblem der nede da. Håper det løser seg uten for store konsekvenser. Høres ut som indremedisin, og ikke så enkelt å fikse på et hotell langt borte…? Lykke til med hjemtur Per, og rep/fiks Lars!

Følelsen er bra. Har vært på langturer nedover i «gamle dager», og så kom livet litt i veien. I en «vanlig familiesituasjon» er det ikke alltid så lett å få gjennomslag for å bruke nesten hele ferien alene…:) Det var veldig deilig å få litt luft under vingene igjen. Så det blir nok ikke den siste dette her. Og jeg tror dette var en perfekt tid på året for meg. Ikke for varmt, og ikke så mye folk. Hadde veiene nesten alene store deler av tiden. Det meste av turkjøring vil nok bli på vestlandet for min del, ettersom det er nærme, fine veier/natur og gjennomførbart på kort varsel. Men tilbake til Europa? Helt klart 🙂

Turen opp gjennom Tyskland ble unnagjort nesten bare på små og mellomstore veier, med en siste overnatting nord-øst for Hamburg. Tok så fergen hjem fra Kiel, og kom hjem i dag. Har hatt en fin tur, og kjørt dårlige grusveier og fantastiske asfaltveier. På kanten av en vulkan, i en urskog, i ruinene etter jordskjelvet i 2016, langs vakre vann, og i snødekte alper. Jeg har bodd alene på et stort stengt hotell, (nesten som i «Shining»), i et italiensk bofellesskap bak en høy mur, i vakre hus, i en fuktig mørk rå kjellerleilighet og Tyrolerhus. Boblen i klosteret ble byttet med en annen boble. Å kjøre motorsykkel på denne måten gjør at man (dette vet dere jo, men likevel…) ikke er tilgjengelig for omverden, mens verden rundt er desto mer tilgjengelig. Man tar inn alle lukter hele tiden. Blomster, kumøkk, fuktig skog, varm asfalt, olje fra totaktsmotorer, parfyme fra en fotgjenger. Med visiret litt åpnet kjenner man en kjølig luft som hele tiden blåser i ansiktet, og alle sanser er skjerpet. Man er intenst oppi alt hele tiden… Som hobbyfotograf er blikket alltid på jakt etter gode bilder, og det gjør at jeg får med meg veldig mye av det som skjer rundt meg. Jeg leter alltid etter gode bilder, og ser så mye vakkert over alt. Jeg har sett store rovfugler henge i luften over meg mens jeg har kjørt. Jeg har stoppet i grøftekantene langt fra folk for å late vannet, for så å oppdage etter en stund at et rådyr står like ved, eller at en falk flyr opp like under meg. Selv om jeg tar en del bilder, får jeg aldri tatt de vakreste bildene fra en sånn tur. De er der et kort øyeblikk, før jeg er forbi og de er borte. Men noen av dem blir med videre, som et litt vagt bilde, en stemning, eller bare en følelse. De vakreste bildene er alltid de jeg ikke fikk tatt. Jeg har med årene oppdaget at jeg er sensitiv for lyd. Vindsus er et problem. To år med mye hjemmekontor og mindre lydstøy har ikke gjort det bedre. Jeg tok i vinter en hørselstest på jobben, for å se hvordan hørselen egentlig har taklet årene og påvirkningene. Jeg har jobbet på samme sted i snart 30 år, og tok en hørselstest på samme sted, med samme utstyr når jeg begynte. Det positive er at de kan ikke se noen som helst negativ effekt på hørselen etter 40 år med motorsykkelkjøring. Faktisk er hørselen usedvanlig god i de høyere frekvensene. Etter å ha sett på resultatet, sa han at det er jo ikke så rart at jeg er lydsensitiv. Enkelte frekvenser hører jeg ekstremt mye bedre enn andre på min alder. Så kommer jeg til poenget. Jeg har hatt et par ørepropper i en del år (de sorte på bildet under til 300 kr) som har fungert ganske godt, men har ønsket meg enda mer demping. De demper brukbart, men kommer lett ut av stilling når man tar på hjelmen. Enkelte ganger har jeg dyttet dem for langt inn, og da har jeg fått den demningen jeg ønsker meg. Men da er de ubehagelige å ha i ørene, og veldig vanskelige å få ut, så det er ingen god løsning. (Og streng tatt demper de nok enkelte lyder litt for mye…) Nå har jeg kjøpt form-støpte propper (de gule til 2400 kr), med utbyttbare filter. «Alle» har sagt at disse er bedre, så det måtte prøves. Prøvde først med det filteret som er laget for motorsykkelkjøring (som skal ta bort vindsus). Dempingen var akkurat som på de jeg hadde fra før! Men de kommer sjelden ut av stilling når man tar på hjelmen, så det er en forbedring. Så da byttet jeg til «full block» filter. Det var bedre, og er det jeg har kjørt med på hele turen i Europa nå. I tillegg har jeg (som tidligere) en støysvak hjelm, og har nå også satt på en «turtle-neck» for å fjerne noe av støyen som oppstår i underkant av hjelmen. Dette hjelper også litt. Men like fullt ønsker jeg meg enda mer demping når farten passerer 100 og litt til. Det kommer jeg nok ikke til å få, men nå er det bedre enn det har vært på mange år. Selv etter uker i salen, er jeg ikke helt kjørt i hodet. Turen er over, jeg er hjemme igjen og det er godt det også.

Etter å ha spiste en god frokost alene på «Ondskapens hotell», kjørte jeg over Passo Giovo (ca 2000moh). Fin tur men ikke akkurat spektakulært. Etter å ha studert værmeldingen ser jeg at ved å kjøre litt opp i Tyskland, skal jeg kunne unngår region i morgen. Begynner å bli klar for å komme hjem nå, så kjørte Brenner (gamle veien) og så noen mindre veier forbi Seefeld, Garmisch og noen sjøer. Tar ikke toget oppover. Sov ikke så godt når hele «soverommet» rørte på seg, og tenkte jeg skulle prøve å gjøre unna Tyskland på en blandings-måte. Deler det på to dager, og tar en del på små-veier, og en del på motorvei. Så får vi se hvordan det blir. Nå har jeg funnet et fint lite hotell i Eichenstruth (litt nord-øst for Nürnberg). Er eneste gjest her også… Begynner snart å bli vant til det nå 🙂 Nå er det MotoGP, og kanskje noe kaldt fra kjøleskapet på kjøkkenet her ute 🙂 Hotell Luca i denne lille tyske byen. I nærheten av Seefeld Passo Giovo

Og så var det ett lite minne til fra dagen i dag… I starten var det morgen-rush, og til tider mye trafikk. Det sto også tettpakket med biler og vogntog gjennom en laaaang tunell. Jeg flettet i vei, til tross min godt lastede sykkel, med sidekofferter. Så litt inn i tunellen kjenner jeg at det er noe som driver og kravler rundt inni hjelmen. Et eller annet dyr driver på rundt det ene øret mitt… Så tett som det er inni tunellen er det ikke mulig å stoppe, så jeg måtte bare forsøke å fortrenge det. Ble en fin øvelse i fokus… 🙂 Fant ikke dyret etterpå heller, så - kanskje det dukker opp igjen senere en gang?

I dag satt jeg kursen opp i alpene. Hadde satt en retning, og blinket ut et pass som i følge Google var åpent, og som så bra ut på web-cam. (Viste seg å være slurvet googling av meg…) Det heter Timmelsjoch, og ligger på ca 2400 moh. Men når jeg hadde bestilt hotell like ved, og var nesten framme begynte jeg å ane uråd. Det stor skilt om at passet var stengt. Hotellet var heldigvis på den riktige siden av passet, og når jeg fant det så virket det veldig øde og tomt. Og helt riktig. De åpner ikke før 1 juni, men baren var åpen (dog fullstendig tom), og det var to ansatte der. Så når jeg kom inn og sa at jeg hadde booket et rom, sa de bare «nein», og ristet på hodet. Så kikket de litt på en skjerm, så på hverandre og sa at - jo det hadde jeg… 🙂 Så da fant de et rom til meg, og nå har jeg hele hotellet her helt alene. Et ganske stort Tyroler-hotell. Sitter på rommet og sender noen tanker tilbake til «Shining» kjenner jeg. Nå er det snart mørkt ute… 🙂 I morgen får jeg t.o.m. frokost, og det er meldt fin vær… Siste dagen med fint vær på en liten stund ser det ut til, så får se hvordan jeg skal utnytte den. Begynner å bli klar for å komme meg hjemover nå. Sliten, og i dag ble jeg ganske lei av alle disse Italienske fotoboksene. De er jo faen meg over alt!! Spent på hvor mange som har fått et bilde av meg… Her er hotellet mitt…

IMG_8735.MOV Jeg rømte stille før de så meg. Orket ikke mer av det stedet. Mørkt, fuktig, innestengt - og glemte jeg kaldt og utrivelig…? Spiste frokost på parkeringen utenfor Lidel. Var på vei til Manarola og de små fisker-landsbyene, men bommet på en avkjøring og endte feil vei på motorveien. Ga blaffen og kjørte nordover til Lecco (ved Como-sjøen). Spiste en risotto (nesten første gang med skikkelig lunsj…). Er ikke så god på det der med å stoppe en stund… 🙂 Kjørte langs Comosjøen et stykke, og over et fjellpass, til en annen arm av sjøen. Fint og veldig annerledes del av Italia… Så dro jeg på besøk til en kamerat i nærheten av Milano. Da ble det skikkelig pizza hos en lokal pizzabaker, og en god natt i skikkelig seng 🙂

Lang dag i setet er over. Et latterlig antall svinger er tilbakelagt, og Castel del Rio er besøkt. Hyggelig sted, men så ikke vaske-mannen din. (Lette ikke så veldig…). Kjørte noen av passene og jobbet meg østover. Siste pass for i dag ble Cerreto (du har sikkert vært der også Lars… 🙂 ). Dagene mine er omtrent som følger. Stå opp og spise frokost, sale på og kjøre i en retning som ser bra ut. Legge inn etapper på gps, og så bestemme veien videre underveis. Omtrent i 2-3 tiden (når jeg begynner å kjenne at det snart er nok) plukker jeg ut en overnatting (via Google Maps) og kjører dit. Hittil har jeg truffet bra på alle, men dagens er ikke noen vinner. Litt opp i fjellet innenfor La Spezia fant jeg en B&B som drives av et veldig hyggelig eldre ektepar, men det var ikke spesielt bra her… Og ingen mobildekning… Ja ja… I morgen legger jeg veien oppover mot Como, for å besøke en kamerat som flyttet til Italia for evigheter siden. Har ikke sett ham på snart 40 år, så det blir spennende. Da blir det nok både god mat og bra overnatting…

Kikker på kartet fra i dag, og da snublet jeg rett oppi det 🙂 Kjørte Giogo, og krysset på en liten vei over (Peglio til Pietramala) til Raticosa og ned hit. Blir i området her i morgen tenker jeg 🙂

Aha 🙂 Da får vi se om jeg svinger forbi… Er ikke så god på å planlegge, men sykkelen trenger sårt til en vask…

Lå litt på været i går. Regn over alt. I dag derimot har det vært fantastisk. Siste etappe gikk fra Mugello og ganske rett nordover, over noen fjell. Fant noen små veier på GPSn som så lovende ut. De var helt fantastiske. Et parti på midten som bandt sammen to fine strekk var nok litt multistradavei, men ikke værre enn at det går for alle. Kom en lokal gjeng på tvers på crossere midt oppi der også… 🙂 Fant en bra B&B som heter «Lodole Country House», som ligger midt i alle disse flotte veiene. Hva morgendagen bringer er det ennå ingen som vet 🙂 Dette er den fine veien nordover fra Mugello. Noen sammenheng med han andre … ? Her er det alltid bra… 🙂 Beliggenhet var viktig før også… 🙂 Et parti på veien nordover fra Mugello… lurer på om ingeniøren bak denne veien lo høyt etterpå…? Eller kanskje han bare kjører motorsykkel… Her er dagens B&B - godt plassert i en av svingene… Kan anbefales!

I dag var jeg god venn med GPS´ en. Fant utrolig mye fine veier. Kjørte fra Roma og nordover inn i Toscana på bare småveier. Husker hvordan det var i gamle dager med papir kart. Huff og huff… Nå er jeg oppe i åsene under «the Tuscan sun». Hyggelig liten by som heter Abbadia San Salvatore. På veien var jeg gjennom noe som lignet på en regnskog. Tror det var en stor gammel vulkan. Utrolig frodig område med enorme løvtrær. Så får vi se hva morgendagen bringer… 🙂 Under the Tuscan sun 🙂 Abbadia San Salvatore har mange av disse trange gamle gatene. «Regnskog» som skiller seg veldig ut fra alt annet jeg har sett her.

Ny dag med nye muligheter her i sør. Har kjørt rundt i fjellene nord-øst for Roma. Det er et nydelig landskap, og minner litt om Norge. Masse fjell og svingete veier. Jeg fant mye bra veier, og mot slutten fant gps´en en snarvei… Hmmm… Mye vann og kalkstein-gjørme… Nå har jeg tatt inn på hotell litt nord for Roma. Finere vær her nede i dag. Så nå er det middag og MotoGP 🙂 Et parti i Abruzzo, på vei fra Amatrice og sørover. Takk til GPS´en for den snarveien… 🙂

Nå har jeg sluppet ut av klosteret igjen. Har hatt strålende vær her hele uka, men i dag kom regnet. Så jeg bestemte meg for å ikke kjøre så langt, satt nesen sørover og siktet på en liten by i fjellene nord-øst for Roma. Mye fine veier her, og man rekker nesten ikke bruke midten på dekket noe sted… Når GPSen viste at jeg hadde kommet fram til byen jeg hadde blinket ut, skjønte jeg først ingen ting. Det skulle være flere handlegater og en del butikker der. Men jeg så bare grus og et par ruiner… Byen heter Amatrice, og ble jevnet med jorden i jordskjelvet her i august 2016. Her var Amatrice en gang. Med handlegater og butikker og alt man trengte. Nå er byen borte, og de er i gang med å sikre enkelte ruiner, og bygge opp noe nytt… Nå er jeg på plass i en B&B ikke langt unna. Godt plassert til det tørker opp på veiene i morgen 🙂

Kort innom fra klosteret her. Koser meg i Italia. Dette må være den perfekte tiden på året for sånne som meg. Ikke for varmt, og ikke for mye folk. Valmuene blomstrer og veiene er tørre. Jeg og Multien har blitt tatt godt imot her, og vi har begge fått eget rom innenfor klostermuren. Dette er et skrivekurs, hvor jeg er eneste hane blant 15 høner… Var litt skeptisk, men det har blitt veldig hyggelig. Like oppe i bakken her står et fredet oliventre. Historien sier at dette treet er 1.700 år gammelt. Jeg skal ikke mene noe om dette, men det er et fantastisk tre! «Olivo Di San Emiliano» for de som er interessert… Jeg fortsetter i bobla her, men på torsdag er det ut på veien igjen. Vet enda ikke hvor jeg da skal, men det finner jeg nok ut av når dagen kommer. Trevi som er nærmeste by til klosteret. «Garasjen» i klosteret er noen hundre år gammel, men hvem bryr seg 🙂 Hvem visste at Ducati laget blomster?

I dag har jeg kost meg stort. Etter å ha pratet litt med vertinnen på mitt B&B om Rossi og Morbidelli så fant hun fram et kart som var laget med tanke på motorsyklister på tur i denne delen av Italia. Masse forskjellige turer. Hun viste meg også hvor Rossi pleide å kjøre i sin ungdom når han var ute på veiene og øvet seg. Det går en snirklete vei langs kysten på toppen av en lang ås som minner om en blanding av gamle Mosseveien og veien fra Sylling mot baksiden av Sollihøgda. Den kjørte jeg først, og så brukte jeg en del timer på noen av de andre veiene fram til Umbria og Trevi, hvor jeg skal være den neste uken. Nå skal jeg på et kurs i et 500 år gammelt kloster, drevet av en søt gammel norsk dame. Her har jeg tenkt å forsvinne i en boble denne uken, og kommer tilbake etter det. Fortsatt god påske. I dag var det forresten helt oppe i 28 grader her 🙂 Litt av ruta til unge Rossi. Et punkt på samme ruta. Med undertegnede tydelig markert 🙂 Samme sted, andre veien… Og klosteret til slutt. Høres om en uke eller så 🙂

Jeg er på Il Giardino. Streng tatt rett nedenfor 🙂 Hyggelig lite sted med et par rom, med separate bad.

Fant et interessant kart over Italia, hvor høyde over havet er det essensielle. Blå prikk er kveldens plassering. Rødt/hvitt hjerte er neste ukes plassering. Det er en fin rygg ned/opp der som nok er verdt noen dagers besøk…

Lang etappe i dag. Men nå er transporten unnagjort. 22 grader, og det ble t-skjorte under kjøredressen i dag. Har kommet til Tavullia, og da er jeg like ved Umbria som er neste mål. Tror dette blir et fint område å være i en uke. Sover her i Tavullia i natt. Fikk en rask runde med drona før mørket kom. Ranchen til Rossi er rett over haugen her. I nærheten av Innsbruck. Helt grei natur… 🙂 Ranchen til Rossi. Tavullia.

Nå her jeg kommet meg på toget fra Hamburg. Kjørte en omvei ut til vestkysten i Tyskland på vei ned fra Kiel. Det blir nok ikke turens høydepunkt, men med min lille gps (Beeline) satt på «unngå motorvei ble det en grei start på turen, når jeg hadde alt for god tid. Flatt, en god del vind, og mye flotte trær (som jeg liker… 🙂 ). Endte på 19 grader i dag som slett ikke er ille… I Hamburg rakk jeg et måltid som vel må være nasjonalretten i byen…?! Hmmm… Nå er det litt planlegging av en transportetappe nedover i Italia i morgen. Damen ombord på toget er fra Østerrike, med sin tilhørende dårlige engelsk, og ALT FOR HØYE tale… Ikke rart det ligger ørepropper klar i kupeen her… 😂 Fikk også tøfler og Prosecco så det får være greit. . Fin plass på dekk ut Oslofjorden… Havet til venstre, og Tyskland til Høyre… Nasjonalretten i Hamburg?? Håper den er like hel i morgen tidlig 🙂

6 dager til avreise. Har gledet meg lenge til denne turen. 4 uker fri, og ut på tur. Mandag 11 reiser jeg med Kielfergen, og tirsdag stiger jeg ombord i et tog i Hamburg. Onsdag morgen våkner vi (jeg og Multien) i Østerrike. Det er første gang jeg prøver dette toget. Blir fint å starte der nede uten at dekkene er flate på midten 🙂 Så blir det bare å måke gjennom et pass, og kjøre et stykke ned på østkysten den første dagen, og så finne en overnatting (mulige stopp er Misano og Tavullia). Torsdag skal jeg møte opp i et kloster i Umbria, for å være med på et skrivekurs i en uke. FInne roen, og se om jeg kan lære noe og sparke i gang enda et prosjekt… 🙂 Når kurset er over har jeg nesten 20 dager på meg før jeg må være hjemme igjen. Da har jeg noen tanker, men ingenting konkret enda. Lar meg styre av vær og impulser, men blir nok i Italia en stund. Jeg liker å reise med så lite bagasje som mulig, men denne gangen kaster jeg inn håndkle på det området. 4 uker med klær, godt over middels fotointeressert, skrivesaker, litt verktøy, sovepose, liggeunderlag og gapahuk tar litt plass. (Kunne droppet sovepose og sånt, men liker godt tanken på at jeg ikke må planlegge noe, og alltid kan finne en overnatting…) Jeg har funnet fram det jeg har av hullete t-skjorter, truser og sokker - som jeg kan kaste underveis. Forbausende hvor mye plass t-skjorter for 4 uker tar… Har også funnet fram til en side hvor man kan kjøpe «vignett» til autobahn i Østerrike, og se på webcam fra passene. Spent på om det skulle finne på å snø der nede før jeg kommer så langt. https://www.asfinag.at/en/traffic-road-safety/webcams/ Blir en fin påske i år kjenner jeg… 🙂

Ja det høres veldig rart ut. Jeg har en 2011 Multistrada 1200 som jeg kjøpte brukt for et par år siden. Det satt en scottoiler på den, men jeg har aldri giddet å bruke den. Jeg vasker og smører kjedet som ellers, så tenkte ikke så mye på den. Jeg har også hatt et problem i form av en litt ubestemmelig gremlin. Når jeg kjører rolig, og går av gass pent og pyntelig, så faller turtallet veldig brått til tilder. Motoren dør ikke, men hopper rett til tomgangs-hastighet omtrent… Dette resulterer i uønsket motorbrems og hakkete kjøring. Det er verst når motoren er kald, men aldri helt borte. Jeg har forsøkt å mappe om ecu (ettersom det ikke er original eksos) til ingen nytte. Are har tenkt og sett, men har ingen gode ideer uten å sette alt (eksos/eksosventil og mapping) tilbake til original, og så se hva som skjer. Nå skal jeg snart på langtur, og tenkte det var greit å se om scottoileren virker. Har tenkt litt på dette i vinter, og lurer på om det KAN være en sammenheng mellom denne tomme scottoileren og gremlinsen min. Scottoiler funger ved å bruke en slange som er koblet inn på siden av den ene sylinderen i motoren. Det er vel et overtrykk (eller undertrykk) der som driver olje gjennom systemet og ned på kjedet. Når scottoileren er tom for olje, vil vel dette i teorien kunne «føkke» litt med overtrykk/undertrykk i motoren der den er koblet på? Dette var i hvertfall min teori (fra et par sene kvelder på hodeputa i vinter). I dag var jeg ute og prøvde sykkelen med full scottoiler. Og jeg merket mye mindre til gremlinsen nå enn sist. Det virker som det hjalp…? Placebo? Eller vitenskap? Ikke sikker enda, men håper jeg er inne på noe. To uker til avreise for meg og sykkel. 4 uker på tur i Europa blir bra nå. Og enda beder hvis jeg kan kjøre med scottoiler og uten gremlins.

Ja høres veldig riktig ut med tanke på plassering av lykt. Minikåpe er i tankene. Men det blir nok evt en upgrade senere. Angrer litt på kjøpet av denne lykten. Ville at den skulle skille seg litt ut, og samtidig være litt klassisk. Men har nå hørt fra en som har hatt den en stund, at den lyser litt dårlig, og at led-ringen rundt etter en stund begynner å få feil på enkelte led. Og jeg ser også at med led-ringen følger det også en ekstra sort «klædd» som begrenser strømmen til led-pærene. (Enda mer som må skjules). Her er min favorittløsning på lykt for øyeblikket: https://messnermoto.com/product/light-bracket-for-5-75inch-led-light/ Dyrt, men kult…. Vi får se…. Mange spennende tanker om tanken ja 🙂